Velkommen til min nye webside og blogg! På disse sidene vil jeg holde dere oppdatert om nye utstillinger og prosjekter. Jeg vil også forsøke å gi et lite innblikk i prosessen frem mot et ferdig kunstverk eller en utstilling.
Welcome to my new website and blogg! On these pages I will give you updates on new exhibitions and projects. I will also try to give some insights in my artistic process. The pictures on this page are from my studio space this summer – an old factory in Tistedalen in Norway.
Hvorfor blir man kunstner? Mange vil si at du ikke kan velge et liv som kunstner; det er et behov som presser seg fram og ikke lar seg stoppe. Mulig det. Jeg vil likevel påstå at det å jobbe som kunstner, er et valg. Jeg vet om flere som har et stort behov for å skape og utrykke seg, men de stiller ikke ut og de tjener sine penger på andre ting.
Å velge kunst som yrke er annerledes. For meg betyr det at jeg kan bruke all min tid på å lage kunst, tenke på kunst, studere, snakke om, undervise i eller promotere kunst. Prosentandelen som handler om å skape kunne riktig nok gjerne vært større, men alt dreier seg i det minste om kunsten. Akkurat nå leser jeg Tracey Emins bok: MY LIFE IN A COLUMN (Rizzoli International Publications, 2011). En av hennes utstillinger het: ”I Need Art Like I Need God”. Selv sier hun: ”Art has been my best friend, my spiritual guidance, and at the lowest times of my life it has swept me up and taken care of me.” Nemlig.
Jeg kjeder meg veldig lett. Andre mennesker kjeder meg. Jeg synes det lages mye drama og produseres store følelser om ting som ikke er så viktig. Jeg blir selvfølgelig trett av mine egne drama også. Jeg er ikke bedre enn andre og føler også at det er mye jeg skulle gjort og opplevd, ting som skulle vært annerledes og bedre, men hva betyr egentlig bedre? Det hele gjør meg veldig søvnig.
Nå er ikke det å sove nødvendigvis en dum ting. Jeg tror mange ville hatt det bedre hvis de bare sov mer, og gjerne midt på dagen. Den danske maleren Per Kirkeby har sagt at han ikke skjønner poenget med dop, når du like gjerne kan ta deg en lur. Mange av mine beste ideer har jeg fått når jeg er rett mellom våken og sovende tilstand, der underbevisstheten lever best.
Det er i dette spenningsfeltet kunst oppstår. I spennet mellom menneskelig dramatikk og vissheten om at ingenting av dette egentlig er så viktig. I det store bildet. Kunst bringer meg tettere på livet – mitt eget og andres. Gjennom andres kunst får jeg en bedre forståelse for samfunnet vi lever i og tema som mange er opptatt av. Gjennom min egen kunst gjenopplever jeg mine egne reaksjonsmønstre og tanker. Jeg blir kjent med meg selv.
Et av mine personlig tilbakevendende drama er mangelen på atelier. En situasjon jeg deler med svært mange billedkunstnere her i Oslo. Jeg har oppdaget at det også er gode ting med disse begrensingene. Nye steder åpner for nye måter å tenke på, nye måter å forholde seg til lerretet. Disse stadig skiftende lokalene påvirker mine arbeider, og jeg vet aldri helt hva neste arbeidssted vil bringe av impulser og inspirasjon.
I sommer hadde jeg atelierplass i en gammel industribygning i Tistedalen utenfor Halden. Jeg elsker slike gamle fabrikker. Jeg elsker i det hele tatt bygninger med sjel, og det var det her. Da er det ikke så farlig om det drypper fra taket utenfor kjøkkenet når det regner ute. Det gjør heller ikke noe at det er mørkt og støvete i krokene med bygningmaterialer hvor hen du snur deg. Det gjør ikke noe at vi må gå med utesko inne.
Utenfor vinduene buldret fossen forbi, og det var utsikt til vakre turområder og trassige løvtrær som stod til knes i vann midt i elven. På en av kveldsturene mine så jeg en regnbue med både begynnelse og slutt. Det skal visstnok bety lykke. Det lokale bakeriet kunne friste med god cappucino og tre bord. Andre forstyrrelser finnes det ikke i Tistedalen.
I slike omgivelser er det bare bildene jeg jobber på som betyr noe. Jeg kjeder meg aldri når jeg maler.
Read More
